Endringer i utlånsforskriften
Regjeringen vedtok den 12 desember å gjøre endringer i utlånsforskriften. Utlånsforskriften skulle etter planen gjelde ut 2024, men finanstilsynet foreslo høsten 2022 å gjøre flere endringer med ikrafttredelse allerede ved årsskifte. Forslaget som det var knyttet størst spenning til, var forslaget om å redusere maksimal gjeldsgrad (gjeld/bruttolønn) fra 5 ganger til 4,5 ganger.
Regjeringen opprettholder kravet om maks gjeldsgrad på 5, men gjør endringer knyttet til låntakers evne til å betjene høyere rente («stresstest»). For å sikre at forskriften ikke blir for stram ved høyere renter, blir kravet til rentestress justert fra 5 prosentpoeng til 3 prosentpoeng, som i praksis innebærer at låntakers betjeningsevne vil bli vurdert med en lavere forventet rente enn ved dagens regelverk. I tillegg vedtok regjeringen flere mindre justeringer for å tilpasse kravene til dagens økonomiske situasjon. De øvrige endringene beskrives i denne artikkelen.
Virkeområde
Forskriften utvides til å gjelde lån med pant i andre sikkerheter enn fast eiendom, som bil og båtlån. Under dagens regelverk har man kunnet ta opp dyre billån selv om låntaker allerede har maksimert sin gjeldsbyrde. Dette har ført til uheldige tilpasninger. Formålet med utlånsforskriften er at den skal bidra til finansiell stabilitet og forebygge sårbarhet i husholdninger og finansforetak, og da påpekes det at all gjeld, og ikke bare lån med pant i bolig bør reguleres.
Den nye forskriften justeres til å kun gjelde forbruker. Tidligere gjaldt bestemmelsene også juridiske personer (foretak) som ønsket finansiering med pant i bolig.
Belåningsgrad
Regjeringen fjerner kravet om 40% egenkapital til kjøp av sekundærboliger. Det nye kravet vil være 15% på linje med kravet som stilles for kjøp av primærbolig.
Isolert sett vil en lettelse kunne føre til flere sekundærboliger og økt volum med pant i sekundærbolig, men i dagens rentemarked er det utfordrende å oppnå en tilfredsstillende kontantstrøm og avkastning på slike investeringsobjekter. Denne usikkerheten i boligmarkedet kan føre til at flere velger å ikke investere i sekundærbolig.
Restruktureringsparagrafen
Dersom en låntaker ikke er i stand til å betjene eksisterende gjeld uten at det gjøres en restrukturering, har bankene under gammelt regelverk hatt anledning til å innvilge lån som bryter med kravet til rentestresset betjeningsevne. En forutsetning for dette har vært at låntakers samlede gjeld ikke øker. Denne paragrafen fjernes fordi bankene i liten grad benytter seg av denne. En av årsakene til dette kan være at risikoen til slike kunder er høy, og ikke tilfredsstillende avkastning på denne kundegruppen, kan føre til at banker velger å avstå fra å tilby finansiering under denne paragrafen.
Refinansieringsparagrafen
Banker har under gammelt regelverk hatt anledning til å innvilge lån som bryter med flere av bestemmelsene i utlånsforskriften (betjeningsevne, gjeldsgrad , belåningsgrad og avdragsbetaling) forutsatt at det refinansierte lånet ikke bryter med visse vilkår. Et av vilkårene er at det nye lånet skal ha pant i samme bolig. Fra 1.januar 2023 vil dette vilkåret fjernes. Formålet med endringen er at forskriften ikke skal være til hinder for at låntakere som ikke oppfyller alle kravene i forskriften kan flytte til en rimeligere bolig og dermed redusere sin gjeldsbelastning.
BSU midler
Banker har tidligere kunnet hensynta BSU midler i beregningen av gjeldsgrad og belåningsgrad. Denne adgangen tillates ikke i ny forskrift. Bakgrunnen for endringen er at det ikke tilbys skattefradrag for BSU konto etter boligkjøp.
Fleksibilitetskvote
Fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig i Oslo er 8 prosent. Uavhengig av utlånsvolum kan banker hvert kvartal innvilge inntil 10 millioner kroner i lån i Oslo som ikke oppfyller alle krav i forskriften. Formålet med den alternative kvoten er at også banker med begrenset utlån i Oslo skal ha mulighet til å utvise fleksibilitet til kunder i Oslo som ikke oppfyller alle kravene i forskriften.
Den generelle kvoten på 8 prosent i Oslo videreføres på dagens nivå, mens den alternative kvoten for små banker økes fra 1. januar 2023 til 15 millioner kroner.
