Hvordan kan kapitalkravene i pilar 1 knyttet til kredittrisiko fange opp klimarisiko?
Pilar 1-regelverket skal bidra til å sikre at finansforetakene har nok kapital til å møte sine forpliktelser og motstå uventede tapshendelser, og som ikke er dekket av bankenes egne tapsavsetninger (expected loss). Endringer i klimaet kommer til å påvirke risikoen i finansforetakene, men det er i dag ikke nok data eller kunnskap til å si på hvilken måte, i hvilket omfang og på hvilke(t) tidspunkt. Denne usikkerheten skaper en del utfordringer for regulatoriske myndigheter.
Den 2. mai publiserte EBA et diskusjonsnotat som blant annet drøfter (1) ulike utfordringer knyttet til hvordan man kan inkludere klimarisiko som en del av kapitalkravrammeverket og (2) hvordan man kan innføre justeringsfaktorer for «grønne» og «brune» eksponeringer som har en effekt på kapitalkravene.
Utfordringer knyttet til pilar 1 og klimarisiko
EBA peker på tre hovedutfordringer:
1. Tilgang på data
Dersom det skal innføres egne kapitalkrav for klimarisiko i kapitalkravregelverket, anbefaler EBA at dette bør gjøres med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. I praksis innebærer dette at man må ha god nok datakvalitet på et tilstrekkelig granulært nivå for å kunne avgjøre hva som er en “grønn” og “brun” eksponering. Videre anbefaler EBA at det bør være et standardisert klassifiseringssystem for å oppnå harmonisering på tvers av medlemslandene.
2. Sammenhengen mellom klimarisiko og kredittap
Pilar 1-regelverket er utviklet med bakgrunn i historiske data, for å beskytte finansforetakene mot iboende risikoer som kan inntreffe innenfor et høyt konfidensintervall. Ifølge EBA er det lite sannsynlig at historiske data fanger opp klimarisiko. Mangelen på historiske observasjoner gjør det utfordrende å identifisere relevante risikodrivere som kan gjøres om til finansielle risikoindikatorer. Ettersom det ikke eksisterer konkrete risikodrivere innen klimarisiko i det eksisterende rammeverket, mener EBA at det knyttes stor usikkerhet til om klimarisiko er fanget opp i dagens kapitaldekningsnivåer.
EBA refererer til noe forskning på området, hovedsakelig innen eiendom hvor man har undersøkt sammenhengen mellom energieffektivitet og eiendomspriser. Eksempelvis har en metaanalyse utført av den franske sentralbanken og EBA, konkluderte med at det er en 8,7% premium på «grønne» eiendommer i det europeiske boligmarkedet. Det finnes også forskning som konkluderer med at eksponeringer med pant i energieffektive eiendommer vil ha en lavere misligholdsannsynlighet enn andre eiendomslån.
En annen sammenheng mellom klimagassutslipp og kredittap er at den er «ikke-linær», som betyr at historiske data i seg selv ikke vil være tilstrekkelig for å si noe om effektene av klimaendringene i framtiden.
3. Tidshorisonten i det eksisterende rammeverket vs. tidshorisonten knyttet til klimarisiko
Pilar 1-rammeverket skal i prinsippet fange opp sykliske fluktuasjoner i økonomien («business cycle concept»). Når det gjelder klimarisiko er det derimot en usikkerhet knyttet til hvordan, og i hvor stor grad denne risikoen materialiserer seg i det finansielle systemet. Klimarisiko medfører også en risiko for strukturelle skift som kan føre til tap over en vesentlig lenger tidshorisont enn i en kredittsyklus. Det er derfor en stor usikkerhet knyttet til om «business cycle concept», som pilar 1-rammeverket bygger på, har en tilstrekkelig lang tidshorisont til å fange opp klimarisiko ved estimering av risikovekter og kapitalkrav i pilar 1.
Til tross for at det foreligger argumenter som indikerer at dagens pilar 1-regelverk ikke er egnet for å fange opp klimarisiko, påpeker EBA at andre deler av regelverket kan benyttes for å adressere langtidsperspektivet knyttet til klimarisiko. Tilsynsmyndighetene har mulighet til å ta høyde for klimarisiko i SREP og pilar 2-vurderingene, i fastsettelsen av P2G på grunnlag av i stresstester som har en noe lenger tidshorisont, og i bufferkravene som makroøkonomiske tilsynsvirkemidler som kan fange opp systemiske elementer knyttet til klimarisiko.
Hvordan kan man introdusere en risikovekting som reduserer kapitalkravet for «grønne» eksponeringer og som øker kapitalkravet for «brune» eksponeringer («Supporting and penalizing factors»)?
EBA sitt mandat er å vurdere om klimarisiko skal behandles som et separat rammeverk, altså et tilleggsrammeverk som skal behandle miljøvennlige og miljøskadelige eksponeringer utenom det ordinære pilar-1 rammeverket. Den mest naturlige måten å fange opp klimarisiko på er å gjøre en positiv justering (lavere kapitalkrav) av risikovektene for «grønne» (miljøvennlige) eksponeringer og en negativ justering (høyere kapitalkrav) for «brune» (miljøskadelige) eksponeringer. Før dette kan gjøres mener EBA at det må utvikles en taksonomi som definerer denne typen eksponeringer.
EBA presiserer at slike «taksonomibaserte klassifiseringer» på hva som er miljøvennlig og hva som er miljøskadelig, ikke nødvendigvis er basert på en risikovurdering i kredittsammenheng og derfor ikke nødvendigvis fullt ut vil reflektere den underliggende kredittkvaliteten på en eksponering. Dersom man ikke innfører en risikobasert tilnærming til en slik klassifisering er det en risiko for at man fastsetter for lave kapitalkrav til «grønne» eksponeringer, som kan ha en positiv effekt på klimaet, men som ikke nødvendigvis har en lavere underliggende kredittrisiko.
Før man innfører justeringsfaktorer, påpeker EBA at man må forstå og kartlegge hvordan klimarisiko fanges opp av det eksisterende rammeverket for å unngå over- eller underestimering av risikoer som kan svekke konsistensen og robustheten i rammeverket. I dagens pilar 1-regelverk har man eksempelvis infrastrukturrabatten og SMB-rabattensom EBA har uttrykt at de ønsker å fjerne ettersom de er politisk motiverte. Slike rabatter er ikke risikobaserte og kan derfor medføre at finansinstitusjoner feilestimerer sin risikoeksponering. EBA har laget en oversikt over fordeler og ulemper ved å innføre justeringsfaktorer, men konkluderer med at ulempene veier tyngre enn fordelene. Hovedsakelig fordi:
1. Justeringsfaktorer ikke er risikosensitive med hensyn til tapsrisiko
Dette kan føre til at finansinstitusjonenes soliditet svekkes ved at man reduserer kapitalkravet for eksponeringer som ikke har en faktisk underliggende lavere risiko, og som videre fører til at den faktiske risikoen ikke reflekteres i det totale kapitalkravet.
2. Justeringsfaktorer kan føre til at man feilestimerer risiko
Klimarisiko fanges delvis opp i gjeldende pilar 1-regelverk, blant annet gjennom eksterne kredittvurderinger og interne modeller. Ved å innføre justeringsfaktorer vil dette komme i tillegg til den underliggende kredittrisikoen allerede er fanget opp og som dermed er med å overstyre den risikosensitiviteten som allerede er målt i de interne modellene.
3. Justeringsfaktorer kan føre til økt skyggefinansiering («shadow banking»)
Økte kapitalkrav som ikke er risikobasert kan føre til et skift i markedet hvor ikke-bærekraftige selskaper søker finansiering utenfor banksystemet, for eksempel til et marked som er ikke regulert.
4. Justeringsfaktorer kan føre til redusert kredittkvalitet
Justeringsfaktorer kan føre til at man tar uforholdsmessig høy risiko ved å øke eksponeringen mot «grønne» bransjer. Videre kan dette føre til at slike sektorer stigmatiseres, og at begrepet bærekraftig finansiering utvannes dersom det kommer en utvikling hvor det oppstår en økning i «grønne» misligholdte eksponeringer.
Finansforetakene bør starte arbeidet med å inkludere ESG i kredittrammeverket uavhengig av eventuelle endringer i kapitalkravene.
For finansinstitusjoner kan det være en utfordring å analysere og vurdere klimarisiko i kredittgivningen. FCG ser flere fordeler ved å starte arbeidet med å inkludere klimarisiko i kredittrammeverket og i risikostyringen. Både fordi dette kan gi en konkurransefordel, og fordi det forventes av tilsynsmyndighetene og samfunnet for øvrig. Første steg bør være å samle spesifikk data for å kartlegge risikodrivere fra et klimaperspektiv. Dette kan eksempelvis være lokasjonsdata for bankens sikkerhetsmasse, eller utslippsdata fra bankens kunder . Videre kan foretakene etterhvert som man får mer data for sine kunder, utvikle ESG-scoringsystem e.l. som kan benyttes som innvilgelseskriterium i kredittprosessen og i rapporteringen.
