Intervju med Matthew Smith, ledende ekspert innen ESG og bærekraftig finans
Du har nylig blitt utnevnt til leder for ESG og bærekraftig finans i FCG Norge og ble med i teamet 2. mai. Hva er de viktigste grunnene til at du bestemte deg for å bli med i FCG?
Det er åpenbart for alle at en overgang til en mer bærekraftig økonomi er avgjørende hvis vi skal klare å skape et stabilt og rettferdig samfunn i det 21. århundre. Finanssektoren har en nøkkelfunksjon i denne omstillingen og kan påvirke både hastigheten og effekten av bærekraftig utvikling, ved å definere spilleregler for bedriftene. Bankenes og finansinstitusjonenes rolle i bærekraftig innovasjon blir stadig tydeligere. De kan gi gunstige låne- og forsikringsbetingelser, samt bidra til økte investeringer, noe som i sin tur kan motivere bedriftene til å gjøre raskere endringer.
“De fleste av finansselskapene støtter økt regulering av bærekraft, men sliter med tempoet og omfanget av endringene”
Myndigheter internasjonalt har sett potensialet i finanssektoren og har forsøkt å aktivt kanalisere kapital gjennom økt regulering. Et godt eksempel er EUs Sustainable Finance Action Plan, som tar sikte på å bruke finanssektoren til å stimulere til bærekraftige investeringer ved å øke åpenheten rundt bærekraftige produkter, tjenester og økonomisk rådgivning.
De fleste av finansselskapene støtter økt regulering av bærekraft, men sliter med tempoet og omfanget av endringene. Det er her FCG kommer inn. FCG, med sine dedikerte finanseksperter innen risikostyring og bærekraft,kan med sin kunnskap være en ressurs og hjelpe selskapene med overgangen, og jeg er glad for å være en del av dette teamet.
Hva skiller FCG, fra et ESG-perspektiv, fra andre GRC-konsulentvirksomheter på markedet?
Selv om mange konsulentselskaper har spesialiserte fagfolk, har få nødvendig kompetanse til å hjelpe finansselskaper med å integrere ESG i sine kjerneprosesser. Dette er en krevende øvelse og krever spesialister som forstår selskapet i et bredt bærekraftperspektiv for deretter bruke denne innsikten i risikostyrings- og styringsprosesser. Hos FCG setter vi sammen tverrfaglige team som kan operasjonalisere bærekraft, redusere risiko og sikre at våre kunder oppfyller økende forventninger til rapportering. Min erfaring er at det er få konsulentvirksomheter innen finanssom har kompetansen som trengs innen bærekraft og økonomi for å integrere ESG fullt ut.
Hva er de vanligste problemene finansselskaper i Norge sliter med, i forhold til ESG-området i dag?
Det store omfanget av regulatoriske forventninger er en enorm utfordring. Å forstå ESG-utfordringer samle inn data, kvantifisere risikoer og implementere effektive løsninger er helt nye arenaer for de fleste selskaper. Mangel på intern kompetanse på ESG er også en av de viktigste utfordringene, ettersom det er vanskelig å finne relevant ekspertise. Som en konsekvens av dette er det ofte mangel på forståelse for hvilke ESG-utfordringer som er viktigst å fokusere på for selskapet. ESG-feltet er enormt, og ingen selskaper kan utmerke seg på alle deler av det. Det er viktig å fokusere på det som er kjernen for virksomheten og de viktigste interessentene.
Selv om dette arbeidet er langt fra fullført, er det positivt å se at banksektoren jobber raskt for å integrere klima- og ESG-risiko i kredittrisikoprosesser.
En annen utfordring er mangel på data fra kundeporteføljer eller investeringsporteføljer for å møte krav fra myndighetene. Fremover vil selskapene bli pålagt å rapportere på datasett de ikke har i dag. Dette betyr at de må be kunder og partnere om å gi dem tilgang til relevante data, en prosess som kan være både kostbar og tidkrevende hvis den ikke gjøres effektivt. I tillegg er det begrenset ESG-integrering i risikostyringssystemer, uløste tekniske problemer i datainnsamling og rapportering, uklart ansvar for ESG-risikostyring i organisasjonen og begrenset forståelse av hvordan man rapporterer på ESG og hvilke standarder som skal brukes.
Kan du gi noen eksempler på de beste ESG-løsningene i Norge?
Det er mange positive initiativ på gang for tiden. I banksektoren har vi sett bankallianser som arbeider med løsninger for måling og vurdering av klimarisiko i låneporteføljer. Selv om dette arbeidet er langt fra fullført, er det positivt å se at banksektoren jobber raskt for å integrere klima- og ESG-risiko i kredittrisikoprosesser.
Mange store kapitalforvaltere har også økt tilbudet av ESG-fond de siste par årene. Det er nå mulig å investere bredt med lav risiko i god kvalitet og bærekraftige selskaper i en lang rekke sektorer – ikke bare vindmøller og solcellepaneler. Svanemerkede fond er et godt eksempel og viser seg å være populært i retailmarkedet. Private equity-investorer utfører i økende grad omfattende ESG-gjennomganger og tar investeringsbeslutninger basert på bærekraftsfaktorer. Utgangspriser påvirkes i økende grad av selskapets sosiale-og bærekraftsprofil, og dette vil sannsynligvis føre til økt fokus på ESG-spørsmål også i tiden fremover.
Med inkluderingen av skadeforsikring i EUs taksonomi, har mange selskaper innsett sektorens betydning for å legge til rette for klimatilpasning. Skadeforsikringsselskaper spiller en viktig rolle når det gjelder å oppmuntre kunder til å tilpasse sine verdier til et klima i endring, og mange justerer kundekommunikasjon, rådgivning og produktpriser i henhold til dette.
Hva bør finanssektoren være forberedt på i tiden fremover når det gjelder ESG?
For det første er det sannsynlig at ESG-reguleringen vil bli intensivert kontinuerlig. Klimakrisen forsvinner ikke, og med økte negative klimaeffekter kommer en økt vilje på vegne av myndighetene til å iverksette meningsfulle tiltak. I tillegg vil det bli flere og strengere kontroller på etterlevelse av ny regulering de neste 2–3 årene. I dag anses det som tilstrekkelig å ha kommet i gang på mange områder, men snart vil ikke dette være nok. Selskapene vil bli pålagt ikke bare å identifisere klima- og ESG-risiko, men også å tallfeste den og rapportere nøyaktig hvordan risikoene håndteres.
Finanssektoren bør også være forberedt på at kundene nå vil dra nytte av økt åpenhet og rapportering av ESG-resultater og flytte investeringene sine til bærekraftige selskaper og aktiviteter. Bankkunder vil sannsynligvis også posisjonere sine aktiviteter for å få gunstigere lånebetingelser. Nøkkeltall som Green Investment Ratio (GIR) for fondsforvaltere og Green Asset Ratio (GAR) for banker har potensial til å bli blant de viktigste nøkkeltallsom finansinstitusjoner rapporterer til markedet.
Det er også grunn til å tro at samfunnet vil forvente mer fra finanssektoren. Økt bevissthet om den akutte miljøkrisen vi står overfor, kombinert med en bedre forståelse av finanssektorens rolle, vil bety at finansselskaper i fremtiden må være bærekraftige for å lykkes.
